Grenaderløpet_Gull_uten_bindestrek WEB.jpg

Historisk bakgrunn

Mange enkeltheter om grenaderens strabasiøse marsj eller ”løp” er blitt borte underveis, og fortellingen om denne ensomme kureren sier intet om ham som person, hans navn eller det veivalg han gjorde. Begivenheten fant sted under ett av Karl den tolvtes mange angrep på vårt land for å forsøke å sette den norske hovedhæren ut av spill, og vår grenader spilte den gang en nøkkelrolle. Han ble beordret å bære med seg det minimum han trengte, kan man tenke seg, for å kunne gå natt og dag og komme sikkert frem, antakelig mest mulig i skjul. Han skulle gå uten opphold, for tiden var knapp til å få overlevert sin melding til øverstkommanderende for våre styrker, general Lützow. Meldingen i brevs form gjaldt noe så viktig som en oppsnappet nøye planlagt omringelsesmanøver som den svenske styrken under kommando av oberst Löwen hadde i sinne, noe den norske styrken ikke var forberedt på. Men med en slik, i tidens målestokk rask etterretning, ble det tid til omgruppering av det norske forsvaret, og slaget som fulgte ble avgjort til vår fordel ved at svenskene ble drevet tilbake. Faktisk kom «Grenadermarsjen» i 1716 til å få en avgjørende innflytelse også på svenskenes senere krigs- og erobringsplaner.

Går vi først litt nærmere inn på de historiske enkelthetene, var det den gangen i 1716 en krigssituasjon hvor svenskestyrkene for Øst­landsområdet hadde avsatt omkring tusen mann, og de hadde rekvirert storbruket Hakedal Verk til hovedkvarter. Verket hadde da allerede eksistert i nærmere 150 år og var i sin største glansperiode i familien Robsahms eie. Faktisk var Hakedal den gang helt og holdent en jernverksbygd hvor også de få selveierbøndene hadde tilleggsarbeide ved Verket.

De svenske offiserene samtalte seg imellom på fransk, dels fordi det var i tiden, kutymen, men også av sikkerhetsmessige grunner overfor undersåtter og almuen. Men så hadde det seg tilfeldigvis slik at en i Verkets betjeningsmannskap faktisk også var franskkyndig og kunne snappe opp ett og annet, blant annet det ytterst interessante at Löwen hadde en helt annen taktikk i sinne enn den åpenbare som de norske styrker hadde forberedt seg på i Liertraktene, nemlig et angrep fra øst. Problemet var så å få brakt beskjed over til Gjellebekk snarest mulig. Nordmarka var på den tid en ren villmark, kart og vinterfarbare veier og stier fantes knapt, og slett ingen skiløype som en kurer eller grenader kunne følge. Stor risiko var det for å gå seg vill og komme ut i uføre, ingen å spørre om veien, og risiko for å bli tatt til fange av røvere eller svenskvennlige medløpere kan det nok ha vært.

Forpakteren på Hakedal Verk, Søren Løchstør, var imidlertid en handlingens mann og satte umiddelbart i gang da han fikk høre om svenskenes omringelsesplan. En skiløper ble hentet og utrustet, et brev til general Lützow skrevet og forseglet og skiløperen beordret av gårde, nærmest med livet som innsats.

Brevet har man bevart, og det lød som følger:

Herr General!

Det meddeles herved at i natt lå ved Kirkeby cirka 1000 svenske dragoner. Deres anfører er oberst Löwen. Ganske tidlig, før soloppgang, red de til Hadeland og ville via Ringerike ta seg fram til Drammen. Svenskene har til hensikt å omringe skansen ved Gjellebekk og angripe de norske tropper i ryggen. De har god rede på veiens lengde og vet nøyaktig hvor skansen ligger. Dette er det jeg har fått kjennskap til og som jeg herved gir Dem underretning om. Overbringeren av dette brev beordres til å gå natt og dag.

Hakedal Verk, den 27. mars 1716 klokken 9 morgen. Søren Løchstør


Det moderne Grenaderløpet

I utgangspunktet ønsket man i 1969 å arrangere et militært skirenn som en utfordrende øvelse for den norske mobiliseringshær, samtidig som man ville knytte arrangementet til en historisk begivenhet. Øvelsen skulle fokusere på "transport på ski ved egen muskelkraft og over en ekstremt lang distanse”, og et større antall sivile og militære frivillige pionerer eller forsøkspersoner skulle delta. Valget av begivenhet falt på den minneverdige prestasjon en skiløper eller grenader gjennomførte senvinteren 1716 ved nettopp å legge ut på ski på en slik ekstrem distanse, i dette tilfelle den omtrent 9 mil lange veien gjennom ulendt og veifritt terreng fra Hakedalen til Lier for å overbringe en viktig melding til den norske styrken i Gjellebekk Skanse. Derfor navnet Grenaderløpet og derfor lengden 90 km, i sin tid verdig til oppføring i Guinness’ Record book.

Grenaderløpet er altså et minnearrangement og har virkelig historiens sus over seg. Riktig nok er det tilpasset den moderne tids ski- og utstyrsutvikling, det går i løyper og har en rekke hjelpestasjoner underveis. Men det å delta og gjennomføre er likevel en ganske tilsvarende utfordring for hver enkelt, nemlig først og fremst å komme sikkert i mål, det vil si å stå distansen og i det hele tatt greie de ni milene, dernest å disponere riktig så man kan slippe opphold og bruker så kort tid man kan.